Klassiske biler blir stadig mer populære, merker og modeller som før var dusinvare opplever en renessanse som mulige samleobjekter. Dermed senkes terskelen for å sikre seg en klassiker, og slik kan bilen seile opp som et alternativ til å spe på pensjonen.
For 5-10 år siden ville de færreste sett verdien i en førstegenerasjon av Volkswagen Golf. Slik er det ikke lenger. Velholdte eksemplarer er nesten umulig å oppdrive, og de som finnes kammer hjem hyggelige summer. Og det gjelder stadig flere biler «fra glemselen».
Hvis det er tvil – den hvite GTI-en til høyre er klassikeren som har skutt til værs med ville priser. Her i en versjon med de smale stålstøtfangerne.
For å komme til bunns i caset Golf 1 – hvis du sitter på en strøken GTI-versjon produsert mellom 1977 og 1983 vil du bli overrasket over verdien i dag. Det er sågar en bil som vil være svært interessant for utenlandske samlere, et søk på mobile.de avslører biler som er priset opp mot 45.000 Euro. Det er mer enn fire ganger så mye som den kostet som ny, og er et ekstremt eksempel for sin tid. Eller hvis du har en Golf Rallye G60 fra andre generasjon bortgjemt et sted, kan du også se frem mot en hyggelig overraskelse. Polo G40 hører klart til listen av utrydningstruede arter fra VW som må tas vare på.
En real oddball fra Volkswagens rekker, G60 Rallye.
Listen over biler som en gang var allemannseie og er blitt populære samlerobjekter i dag er forbløffende. La oss ta et pussig eksempel: På 80-tallet var veiene overbefolket med Ford Sierra. Ser du noen av disse i dag? Akkurat. En strøken Sierra kan være mer attraktiv enn antatt, og skulle du sitte på en fin og original Sierra Cosworth bør du sørge for å låse den godt inn. Men det kan være så uendelig mye enklere enn en Cosworth. Kanskje det holder med en Capri eller tidlig Taunus? Med V6?
Audi har også gullkorn fra 80-tallet som boomer i etterspørsel for tiden, eksempler er 80 Coupé og 80 quattro som er mer realistiske i anskaffelse enn sjefen urquattro og ekstreme sport quattro. Vi funderer på når Audi 200 og V8 skal bli oppdaget – modeller som var kostbare, luksuriøse og fullpakket med komplisert teknologi – samme som BMW 6- og 7-serie fra samme epoke. Det gjør restaturering mer krevende, enn å gi seg i kast med enklere biler. Kanskje en Mercedes 190E? Mercedes har for øvrig et stort antall klassikere over en lang tidsakse som lokker, og her er meningene mange om hva som smaker best.
En fin Ford Sierra Cosworth er i dag blitt en samlerbil, og skulle du få tak i en sjelden RS500-versjon er du virkelig heldig.
Opel – som for eksempel modellene Kadett, Ascona, Manta eller Rekord har større menigheter enn man vil tro. Finner man noen av disse eller eldre slektninger som for eksempel Commodore, Admiral, Kapitän eller Diplomat som kan reddes, er det fullt mulig å bruke tid på en nennsom restaturering med fin verdistigning. Mange vil hevde at de virkelig fine bilene har potensial for å havne i utlandet til vesentlig høyere summer – og det kan indikere at vi ikke helt har oppdaget potensialet i trenden her hjemme ennå og er villig til å betale.
Toyota kan også nevnes, ta for eksempel tidlige Celica, Land Cruiser eller MR2. Tidens tann har sørget for å tynne ut i rekkene av tilgjengelighet, noe som gjør de attraktive og verdt å ta vare på nå. Det er lov å tenke langsiktig på slike prosjekter og la de stå inntil man gyver løs på jobben. Ofte må deler samles i forkant, og det er en del av sporten som gjerne blir gjort på internett.
Første generasjon Toyota MR2 med midtmotor er en særdeles artig kjøremaskin. Velholdte eksemplarer er mangelvare i dag.
Vi skal ikke gå nærmere inn på potensialet i for eksempel eldre Porscher, annet enn å si at man kan hente hjem enorme penger for objekter som 356 og eldre 911. Ofte kan de være mer triste vrak enn noe annet. Snu det rundt og ta konsernsøskenet Volkswagen og deres firkantede Camper av eldre dato som som er basert på Transporter, men med innredning i stedet for lasterom. Det er blitt en kultbevegelse og prisspiral rundt disse som ingen ville spådd for noen år siden. Men her er det fortsatt mulig å gjøre en klok investering for de som vet hva de gjør. Det er ikke meningen å utelate franske biler, det mangler ikke på interessante objekter herfra heller. Mange drømmer om en Citröen «Padde» – altså DS – men andre vil si det er like mye sjarm i det lille trollet 2CV.
Mange av bilene som er avbildet går i kategorien «youngtimers» som mange trekker til 70-tallet. Derette blir det oldtimers som en Opel Rekord B fra midten av 60-tallet, for eksempel.
Toppen av veteranverdenen og jakten etter å gjenfinne fortiden på fire hjul, finnes nok i såkalte «barnfinds» – låvefunn. Altså biler som (helst) er parkert i tørre omgivelser og siden glemt eller neglisjert av eieren. De mest omtalte og høyest prisede av disse rører gjerne ved eldre Bugattier, Ferrarier, Porsche og engelske klenodier. Det er for øvrig blitt en økende aksept for å beholde enkelte av disse funnene med patinaen istedet for å restaturere. Men det kan jo holde med å finne onkels bortstuede Datsun 240Z som ingen har tenkt på siden han ble borte.
Datsun 240Z har definitiv kultstatus, og det er i første rekke den opprinnelige versjonen som er mest ettertraktet. Men det er absolutt ikke noe feil med 260Z og 280Z heller.
Det er morsomt å drodle over biler som er forsvunnet med årene. Husker du knøttlille Autobianchi A112? Den ble produsert i hele 17 år fra 1969 og er likevel nesten utryddet. Eller Fiat 131 som dukket opp i 1974 som et friskt pust med sine former. Borte er den. Legg gjerne igjen en kommentar om en bil du husker og gjerne skulle hatt som søndagshygge. Vi har ikke nevnt amerikanske biler, men det samme gjelder her. Det er blitt tynt i rekkene av klenodier, vi kan ta et enkelt eksempel: På 80-tallet fantes det et antall av terrengbilen Ford Bronco i Norge – prøv å finne en av de i dag. Det spekuleres i en revival av modellen fra Ford, og det har sendt etterspørselen og prisene på eldre Bronco til himmels. Modeller som Camaro, Corvette, Mustang, Charger og Thunderbird vil alltid være vilt ettertraktet.
Vesle Autobianchi A112 var faktisk synlig i Norge opptil 80-tallet. Deretter ble de borte fra gatebildet og bevisstheten.
Så. Hvorfor er selv helt vanlige, eldre biler blitt ettertraktet? Det verserer flere gode teorier. Noen ønsker å realisere drømmebilen fra sine yngre dager. Andre syns det er herlig å sette seg inn i en bil og hente tilbake følelsen av ren, analog bilhygge – fri for assistanseteknologi- og systemer på alle kanter som i dagens androgyne biler. La oss for all del ikke glemme at mange liker å ha et restaureringsprosjekt i garasjen som de hygger seg med i passende tempo. Og at det ikke trenger være av eksotisk og dyr karakter. Ferdighetsnivået for å få den tilbake i stand trenger ikke være slik at man gjør alt selv med en perfekt finish – i en garasje utstyrt som et fullverdig verksted. I stedet kan man sette bort objektet til proffer der man selv ikke strekker til, enten det det rustsveising, fikse interiøret eller lakkering. Poenget er å hygge seg underveis, gjerne i allianse med andre som samler på samme merke eller av geografisk nærhet.
Opel Kadett som stasjonsvogn, den gangen var nok sedan et mer vanlig valg.
Som sagt, et riktig veteranbilvalg kan fort bli en verdigjenstand hvis man ønsker det. Den kan selges med hyggelig fortjeneste den dagen man finner det riktig. Men det er slett ikke alle som spekulerer i fremtidige verdier og en ekstrainntekt til pensjonsalderen, og heller nyter nåtiden. De lar klassikeren både glede og sysselsette mer enn malerier på veggen eller klokker i en bankboks. Et tips hvis du har lyst til å se nærmere etter biler du husker og lyster etter er tyske og innholdsrike mobile.de. Og det er selvfølgelig spennende å bruke tid på finn.no for å se på priser, smarte valg og tilgjengelighet.
Om vi har noen stalltips? Det er vanskelig å spå med presisjon, men tenk på biler som har vært populære eller sære – og er i ferd med å bli borte i spikerpresser. På sikt vil de med stor sannsynlighet få en kultbevegelse som sørger for en verdistigning.
