Høvik: Det er nesten uhyrlig å trekke en parallell mellom første generasjon Range Rover fra 1970 til et nye designikonet Range Rover Velar. Men én ting har de felles, nemlig evnen til å vekke oppsikt uten like.
Da urmodellen av Range Rover dukket opp skapte den skole for SUV-bølgen som vi kjenner i dag, spesielt om man tenker i Europa. USA hadde allerede Chevrolet, Dodge, Ford og Jeep som var på ballen, men i en mer bruksorientert retning enn luksusen som Range Rover bød på.
Eyecatcher: Ranger Rover Velar byr på en blanding av det vakre kombinert med futuristisk design.
Showman
Hvis man kunne flyttet opplevelsen det må ha vært å kjøre en Range Rover i rushtrafikken i 1970 frem til i dag, ville det trolig vært mye av den samme effekten som Velar gir. Nå skal det understrekes at Velar sorterer under fullblodsversjonen av nydelige Range Rover, som plutselig virker tam i forhold.
Målt i showeffekt må Velar kunne kalles en vinner. Så kan du spørre om det er en bra bil, her er vår erfaring etter noen dagers bruk.
Mest slående: Det er hekken som er mest oppsiktsvekkende, vi fikk assosiasjoner til båtdesign.
Kapabel
Vi nevnte innledningsvis at ur-Range Rover og Velar har én ting felles, sannheten er at de har mange fellestrekk. For det første er de SUV-er med sjenerøs bakkeklaring og firehjulstrekk, med lavserie-utvekslinger som tillater utfordringer utenfor allfarvei. Paradokset er at bilene er såpass luksuriøse at de fleste eierne definitivt ikke vil utsette de for skadelig terrengeksperimenter. Da passer det bedre med den klassisk, firkantede ”geita” Land Rover som skal brukes tøft. Videre må man kunne dra paralleller i forhold til snobbeaspektet som er ubrutt over en tidslinje på snart 50 år.
Stor og sterk
Testbilen er utstyrt med R-Performance-pakken og en råsterk V6-turbodiesel på 300 HK og 700 Nm. Det betyr at det oser kjøremaskin av Velar, og ikke terrengvogn. Hjulene er heller ikke egnet for dristige eventyr, bilen er skodd med de ekstra røslige 22-tommerne ”9 Split Spoke” med lav gummiprofil. Det viser seg raskt at dette fungerer utmerket på vei, Velar ligger fjellstøtt uten tendenser til sporing på sliten E18-asfalt. Det betyr ikke at den er kjedelig, for å være en SUV på 1.959 kilo styrer den bestemt og kontant uten unoter.
Samtidig merkes det at den ikke er snerten som sportsbiler, naturligvis. På kurvfulle og smale veier i Heggedal og Røyken er veigrepet solid, men bilens størrelse gjør at man blir mer ”opptatt av plassere den riktig” i forhold til møtende trafikk og veiskulderen.
Med den elektroniske luftfjæringen som kan strammes opp via sports-settingen blant kjøremodusene, blir den ekstra hissig på rattbevegelser. I fart over 105 km/t senkes Velar automatisk 10 millimeter, og bidrar til balanserte egenskaper i høyere motorveifart. Oppsummert kan man si at den kjører som en mer kompakt og lettere bil, men størrelsen er likevel tilstede i virkeligheten. Over tid vil nok denne følelsen avta etter hvert som man blir vant til Velar.
Variert motorpalett
Motorgangen er kultivert med en eleganse som kler den imponerende fasongen, men ørene dine er aldri i tvil om at det er en diesel. Da vil vi tro at den største V6-turbomotoren på 380 HK er en mer komplett opplevelse. Det finnes en mindre bensinmotor på 250 HK, og to dieselalternativer på henholdsvis 180 og 240 HK. Alle disse tre er rekkefirere på 2 liter. Samtlige motorer er utstyrt med effektive 8-trinns automatgirkasser.
Skyvet med 700 Nm er overlegent. Testbilen blir aldri kortpustet med norske fartsgrenser, og akselerasjonen presser oss langt inn i seteryggen – den bruker 6,5 sekunder til 100 km/t uten at det føles det minste anstrengt.
Synk inn i luksus
Sitteposisjonen er mer sporty enn høy, slik man kanskje vil tro. Oversikten er likevel god, ergonomien og komforten er topp. Når man kikker inn i baksetet virker ikke benplassen spesielt sjenerøs, men det er et synsbedrag – trolig utløst av den store, lyse og luftige kupeen, for når du setter deg inn er romsligheten bra.
Interiøret er trukket i versjonen som går under navnet Dapple Grey/Light Oyster som gir en lys og trivelig atmosfære.
Argh. Fingermerker. Massevis.
Noe vi ikke liker? Samtidig som skjermen og de ulike betjeningselementene i midtkonsollen ser lekre ut natt som dag og fungerer bra, blir de veldig fort tilgriset av fingermerker. Det skyldes den høyglansede overflaten som er en magnet på skitt. Hvis du er allergisk mot slikt er det like greit å investere i pussemidler som ligger i Velar på heltid. Ut over det er Velar rimelig uimotståelig, hvis du er i posisjon for å anskaffe en nydelig SUV og er villig til å vise det frem. Motorpool på Høvik står parat med demobil som bør prøves.
