Motormagasinet opplever stadig flere lesere som tar kontakt på vegne av et forestående bilkjøp – hva er det beste valget? Er det på tide å kjøpe el- eller hybridbil, eller er det for usikkert i forhold til politisk vingling og slutt på insentivene som er den reelle grunnen til å velge en slik bil? Er det kanskje på tide å tenke lenger enn et par år fremover, og la den trygge og tradisjonelle diesel- og bensinbilen gjøre jobben inntil glasskulen gir bedre svar?
Det er hyggelig å bli rådspurt i egenskap av å kjenne bilbransjen fra innsiden. Men i stedet for å svare bombastisk på noe vi faktisk ikke kjenner svaret på, har vi støttet oss til andre som har kikket på utfordringen med samme utgangspunkt, og lagt til noen egne synspunkter ut fra det enkle faktum at vi ikke pendler inn til Oslo hver dag eller liknende. De dagene storbyen lokker, er kollektivt det opplagte og effektive valget.
Samme signaler fra England
Finansiering av bilhandelen kommer som en solid nummer to på spørsmålslisten etter elbil eller alternativene. Hva er smartest av eie eller leie (privatleasing)? Nummer tre er hodebryet som den enorme valgfriheten gir i dagens bilmarked. Oppsummert er spørsmålene og betraktingene svært interessante, fordi alle mulighetene skaper en høyst forståelig motvilje for å ta feil valg. Det engelske tidsskriftet What Car har kikket nærmere på denne materien hvor de også peker på samme uroen og har laget en «kalkulator» som skal guide valget. Uansett: det er helt tydelig at bilkundene på øyriket sliter like mye som oss med bilvalget for tiden.
Kamp om strømmen
Så vidt vi kan se er det to hovedfaktorer som driver frem det vide spekteret av spørsmål om bilvalg.
Det første er annenhåndsverdi i et marked hvor ingen kan se hva slags biltyper politikerne vil favorisere i fremtiden. Det holder med å se på etterspørselen etter dieselbiler i områder hvor elbilen på få år har blitt en suksess. Ingen vil ha diesel, fordi det oppfattes som det minst attraktive.
Elbilen gir synlige fordeler inn og ut av Oslo i rushet – men når man skal den andre veien mot hytta og kanskje frakte seg selv over fjellvidda – da tikker usikkerheten rundt elektrisk rekkevidde inn blant spørsmålene vi får.
Deretter er det den teknologiske utviklingen for elbilens rekkevidde, hva de kan være verdt om noen år hvis rekkevidden forbedres vesentlig? Og ikke minst usikkerheten som gjaller i kulissene over varigheten i dagens insentiver – vil det være mulig å ture frem i kollektivfeltet og bommer som i dag og parkere gratis – eller er det for godt til å være sant og få en brå slutt? Hva når alle beboerne i byene skal kjøre elektrisk og det ikke er nok ladere, sladderen forteller om scener i Oslo hvor det er regelrett krangling ved ladestasjoner om hvem som har ventet lengst på sin tur og så videre.
Bor slekten langt unna og det er lite pendling i rushtrafikk, er bensin- eller dieselbilen fortsatt mest attraktiv i våre øyne.
Alt for omfattende utstyrslister
Den engelske undersøkelsen viser videre til en annen faktor som er like gjeldende i Norge. Bilkunder sliter med å få oversikt over et voldsomt antall ulike versjoner- og utstyrsvarianter for hver bilmodell. For å gjøre bildet enda mer forvirrende, har det på få år kommet et enormt antall sikkerhetsfinesser som gjør oversikten enda mer forvirrende. Mange vegrer seg for å begå et feilsteg i alle kryssene på utstyrslisten, som vil gjøre bilen mindre likvid ved salg av den.
Rushtrafikk kontra fjellvidda
Med den lokale forankringen i Asker og Bærum som har den største tettheten av pendlere inn til Oslo, pluss hytteiere som drar den andre veien, blir dragningen i ytterpunktene store. Elbilen gir synlige fordeler inn og ut av Oslo i rushet – men når man skal den andre veien mot hytta og kanskje frakte seg selv over fjellvidda – da tikker usikkerheten rundt elektrisk rekkevidde inn blant spørsmålene vi får. Paradokset i denne tautrekningen er at enkelte gjerne vil greie seg med én bil, hva da?
Du må kartlegge behovene
Svaret er dermed et mangehodet troll. Hvis vi skal peke på en spesifikk faktor som vi nok ville vurdert i dag, ut fra fremtidig usikkerhet, lokker mange av de gunstige privatleasingavtalene. Lavt eller ingen innskudd og lav månedsleie er avgjørende. Her er man fritatt for verditapet med en bil som ikke lenger er likvid. Du leverer bilen og nøklene til forhandleren i best mulig stand, og så er den ute av livet ditt. Det er bare å se tilbake på de som kjøpte kostbare dieselbiler for en del år siden, sjelden har bilkunder blødd mer enn ved utgangen av slike biler i dag. Vi snakker av erfaring.
Deretter blir kjøremønster og mål for kjøringen viktige faktorer for valget mellom elbil eller alternativene. Bor slekten langt unna og det er lite pendling i rushtrafikk, er bensin- eller dieselbilen fortsatt mest attraktiv i våre øyne. Med en god leasingavtale som styrer utenom en fallert annenhåndsverdi på en eid bil som ingen vil ha. I motsatt tilfelle har elbilen mye godt for seg, men vi ville nok kjent mer på usikkerheten rundt et eierskap med tanke på den rivende utviklingen i rekkevidden.
Dermed blir konklusjonen vår som den engelske: Aldri har det vært mer forvirrende å anskaffe bil.
