Riga, Latvia: I løpet av 24 timer rakk vi å kjøre Audi R8 Spyder, R8 plus og nye RS 5. På bane og vei i tidvis svært frisk fart. Eventet er myntet på kunder, og fasiten er interessant hvis du vil ha spenning inn i livet.
Riga har en utrolig racingbane i byens utkant, visste du det? Det kom som en stor overraskelse på oss, men helt unaturlig er det ikke, Latvia har en lite kjent fortid som bilnasjon. Det oppdager man nemlig på museet som ligger sammen med baneanlegget Bikernieku Trase. Men la oss komme til saken.
Grensløst moro: Audi R8 plus i høy fart på våt bane lokker frem både smil og dyp respekt. Foto: Audi
For Audi Sport-kunder
Kjøreeventet vi var med på i regi av den norske Audi-importøren Harald A. Møller, er myntet på kunder som enten har eller er i prosess med å anskaffe en modell som favner under Audi Sport. Dette er et relativt nytt konsept, Møller har opprettet Audi Sport som en slags butikk i butikken hos utvalgte forhandlere. Her vil kundene møte inngående fagkunnskap og verkstedtjenester forbundet med ekstra kvikke Audi-modeller.
Paparazzi-tilstander
Vel fremme i Riga tar det ikke mange minuttene å oppdage at landet fortsatt ikke er vant med rikdom, en håndfull røde R8 Spydere står og venter på oss utenfor og mennesker løper rundt og tar bilder. Dessuten får vi streng beskjed om å holde oss samlet i kolonne med følgebiler foran og bak oss. På fleip spør vi om det er bevæpnede folk med i kortesjen, og litt for seriøst blir det svart ”tja” på spørsmålet. Været er heldigvis såpass greit at vi kan nyte Spyderen med taket nedslått.
Uvanlig syn: Kolonnen av R8 Spyder gjennom Riga var en opplevelse i seg selv.
Fest for sansene under åpen himmel
Det blir mest av en nytelsestur. Temmelig tett trafikk, mange trafikklys og generell bytrafikk sier sitt. Men et par ganger åpner veien seg med flere felt og mindre trafikk, og umiddelbart begynner vi i Spyderne å presse følgebilen i front. R8 med V10-motor er fantastisk verbal, med åpne lydspjeld i eksosen måper uskyldige medtrafikanter av konserten vi byr på når motorene presses. I sannhetens navn får vi aldri kjørt den åpne drømmebilen med 540 hestekrefter til det maksimale. Men den innledende opplevelsen er positiv, vi kan ikke tenke oss så mange som mener at de ”må” ha mer krefter. I så fall er man et fantom som kjører svært hardt, og trolig mye på bane. Men den manglende kjøretiden i Spyder blir fort glemt er når vi ankommer hotellet og overleverer bilene, får vi høre at vertskapet har helt andre planer for oss med R8 Coupe plus neste dag…
Lydopplevelse: Det er en helt spesiell klang i V10-motoren når den slippes løs.
Fantastisk baneanlegg med lekkert museum
Med trange øyne blir vi stablet om bord i en buss grytidlig neste morgen. Vi skal til baneanlegget Bikernieku Trase som få kjenner og ligger innenfor bygrensen. Synet som møter oss først ved ankomst er byens motormuseum – et stort, moderne bygg som vekker respekt. Vi blir geleidet gjennom museet på vei til banen, og la det være klart: Er du bilinteressert og er i Riga, er bilsamlingen en perle som absolutt må oppleves. Her vil man til og med finne en Auto Union V16 fra 1936. Synet og historien bak denne er verdt en tur i seg selv, om man har en softspot for disse utrolige racerne.
Kjørekustus
Men det er R8 plus som står i fokus denne dagen på en helt ukjent bane. Men før vi kommer så langt blir vi samlet av sjefsinstruktør Jerry Åhlin for en alvorsprat. Det har regnet på morgenkvisten, og han forteller at det naturligvis vil sette preg på kjøringen. Vi vil deles opp i grupper og kjøre seksjoner av banen frem til lunsj, slik vil vi lære å ta svingene riktig. Men advarslene stopper ikke med det, han forteller at banen med rot i 60-tallet er bygget med svært smale grusfeller ved siden av banen, deretter venter murvegger på biler som kommer for fort.
Moderne magi: Nye RS 5 har en turboladet V6 med en kvikk girkasse – summen er ekstremt effektiv og langt fra fortidens V6-motorer.
RS5 er blitt en villstyring
Vi havner i gruppen som skal først i ilden med nye RS 5. Den linjelekre coupeen er utstyrt med en moderne 2,9-liters V6 biturbomotor som yter 450 HK/600 Nm, den trenger ikke mer enn 3,9 sekunder til 100 km/t. Fartsressursene innbyr til respekt, aldri har selskapets ”mellomstore” RS-modeller vært kvikkere. Den første svingen vi skal terpe spor i, har et langt rettstrekk før oppbremsing. Trykket i RS 5 overrasker stort, og det blir ikke bedre av den smale banen som gir et heftig tunnelsyn når farten øker. De karbonkeramiske bremseskivene med enorm diameter, skuffer ikke heller – bittet er fenomenalt. Resultatet er at vi bremser alt for tidlig, og nærmest cruiser gjennom svingen i stedet for å kjenne på dekkenes og understellets grep. Jerry formaner mer fart i neste forsøk, og vi lystrer.
Etter hvert stiger selvtilliten. Nå er stolene snudd, og Jerry maner til å dempe farten før noen havner i de solide murveggene. Det gir oss pusterom til å nyte omgivelsene, banen ligger delvis i skog med trær uvanlig tett på banen. Tankene vandrer til hvordan legendariske Nürburgring i Tyskland kan ha sett ut i sine tidligere dager.
Effektiv arbeidsplass: Interiøret i R8 er tvers igjennom lekkert, men i kampens hete glemmer man å nyte luksusen.
Alvor med flammesikker hette
Lunsj, og praten går høylytt om erfaringene. Men enda bedre, banen begynner å tørke opp. Og vi skal kjøre råskinnet R8 plus på hele banen i ett. Det vil gi et helt annet tempo, og vi blir beordret til å ta på oss flammesikker hette under helhjelmen. Bikernieku Trase er en rask bane med noen tekniske svinger som krever å kjøre med hodet. Alt som skal til er en skjebnesvanger feilvurdering og det vil være vanskelig å redde bilen. Og ”fort” er det minste problemet med R8 plus som har 610 spurtvillige hestekrefter på lager – effekten nåes ved hysteriske 8.250 omdreininger – og vi lover – da er dramatikken total.
Het i toppen: Tidvis var tempoet med R8 plus riktig frisk. På en ukjent bane blir det alltid like spennende å se om man husker apex-punktet i de ulike svingene,
Total lykke – og utmattelse
De første rundene rundt hele banen går i anstendig tempo for å bli kjent, og knytte seksjonene vi har trent på før, sammen til en hel runde. R8 er utstyrt med enormt brede hjul, og det farer noen tanker gjennom hodet om veigrepet, banen har fortsatt noen våte partier og det er nylagt asfalt et par steder som er glattere. Vi blir advart om dette. Men hvorfor bekymre seg, når dette skal være en morsom opplevelse. Heldigvis er det lagt opp til såpass mange runder at man rekker å bli fortrolig, og det hjelper mye å ha en instruktør som ligger foran og viser idealsporet. Snart koker det inne i hjelmen, deretter forplanter svettingen seg til ryggen. Tempoet er høyt og adrenalinet pumper, mens instruktøren fortsetter å øke tempoet. Ord som ”besettende, trollbundet og livsfjernt” er betegnende for en kontorrotte som en gang drømte å bli racingproff. Det er ikke mange andre situasjoner i livet hvor fokus, glede og en porsjon redsel for å dumme seg ut møtes så brutalt. Vi skjønner godt hvorfor dette kjøreeventet var fulltegnet og at deltakerne var som lykkelige, slitne barn på vei tilbake til flyplassen.
I importørens øyne
Audi arrangerte en liknende tur i fjor og erfaringene var gode. Det ble en pådriver for å gjenta eventet med nye biler.
– For oss er det en fin anledning til å vise frem de spesielle modellene under passende omstendigheter, og samtidig få tid til å snakke med entusiastiske kunder som er invitert, forteller Øyvind Rognlien Skovli som er PR-ansvarlig hos den norske Audi-importøren Harald A. Møller.
I løpet av fire hektiske dager med en halsbrekkende logistikk, klarer Møller å få over 100 norske deltakere gjennom eventet.
– Med svært erfarne instruktører som ”leser” deltakerne og legger nivået deretter, blir gjennomføringen proff og tilfredsstillende for alle. Og til tross for høy fart har vi ikke hatt noen uhell, det skyldes også en gjennomført drill i kulissene, fortsetter Rognlien Skovli.
Alt tyder på at Møller vil gjenta et liknende event neste år.
– Det er jo mange nye spennende biler underveis som kommer neste år, og de må testes, avslutter PR-ansvarlige med et lurt smil.
Selv Audis egne: To dager med de raskeste modellene er visst ikke helt vanlig hos Harald A. Møllers egne folk, skal man dømme av smilene. Til venstre Øyvind Rognlien Skovli og Pål Syversen.
