Hvor rocka er Volkswagen T-Roc?

T-Roc. Tungrock? Neppe. Faktisk står ”T” for en slektskobling til SUV-søsknene Tiguan og Touareg, mens ”Roc” skal spille på at modellen skal være i stand til å rocke segmentet for mer kompakte SUV-er. Det er ganske ambisiøst av VW, og vår prøvekjøring på fine sommerveier i Portugal ga et svar som viser at graden av rocking er avhengig av hvilken modell man velger.

Tre nivåer, tre motorer

Vi går rett på sak. T-Roc er ment å appellere til en yngre målgruppe med artige farger som kan kombineres på ulike måter med kontrastfarger på taket og ikke minst innvending. Det er selvfølgelig fullt mulig å spesifisere en mer nøytral bil for seg selv, men lanseringen bar preg av testbiler med mye fargeglede som passer et yngre klientell.

SUV-en leveres i tre utstyrsgrader, T-Roc, Design og Sport hvor sistnevnte er den best utstyrte og dyreste. I Norge blir T-Roc tilgjengelig med tre motorer, hvor den minste er 1.0 TSI – en bensinmotor på 115 HK med manuelt gir og tohjulsdrift som leveres til de to rimeligste modellversjonene. Alle tre modellene kan utstyres med en 2-liters diesel på 150 HK, mens en 2-liters bensinvariant som yter 190 HK er forbeholdt Sport-modellen. 150- og 190 HK leveres med DSG-automatkasse og 4Motion firehjulstrekk.

 

Noen betenkeligheter

Den første bilen vi kaprer nøklene til er Sport-modellen med dieselmotoren. Utvendig er den svært blå med et hvitfarget tak som kontrast. Innvendig er den mer nøktern, med det som fanger blikket er et dashbord som blinker av solreflekser mot oss. Plastfølelsen er påfallende og stikk i strid med hva man forventer av Volkswagen. Det blir et tema med copiloten de første milene og det hersker enighet om at det er synd, fordi designen for øvrig er moderne og oversiktlig uten lyter. Infotainmentsystemet fungerer utmerket når man har fått knappene på plass i fingrene. Etter hvert dreies fokus over på kjøreopplevelsen, og det er i første rekke litt bekymringsverdig at dieselmotorens gange er såpass hørbar. Ut over det er motoren sterk med god trekkkraft, DSG-kassen sørger for effektiv levering av kreftene.

Romslig indre, med et forbehold

T-Roc har gode og trygge kjøreegenskaper, og er verken for traust eller hissig på førerens input. Testbilen er utstyrt med 18-tommers dekk som gir forholdsvis lite fleksing når man vil koste på i svingene. På den annen side gir det en høyere grad av komfort enn 19-tommerne som satt på den andre T-Rocen vi kjørte. 4Motion-modellene er utstyrt med ulike kjøreprogrammer som styres av en trykknapp på midtkonsollen, velg mellom Normal, Sport, Eco og Offroad. Dette er standardutstyr på 4Motion. Dieselversjonen blir noe mer livlig ved å koble inn Sport-modus, og vi innrømmer at den for det meste ble stående i denne settingen for å krydre kjøreopplevelsen. Seter både foran og bak er gode å sitte i, den innvendige plassen for mennesker forbløffer egentlig, tatt bilens lengde på effektive 4,2 meter i betraktning. Derimot er testbilene utstyrt med et bagasjeromsgulv over plassen til reservedekket – som ikke er der. I stedet troner en basskasse for lydanlegget på samme sted, og løsningen er forbløffende lite plasseffektiv. Den spiser kort og godt av plassen i bagasjerommet som ikke er overveldende. Volkswagens fremmøtte blir presentert for vår respons, uten at vi får et godt svar på hvorfor det er gjort slik. Plassen er oppgitt til 445 liter og det lar seg høre, vi foreslår at du sjekker dette visuelt selv.

Testbil nummer to med mer appell

Neste bil er kledd i mer sober og anstendig grå metallic. Dessuten har den 19-tommers felger som er ekstrautstyr og kler bilen. Når vi åpner døren får vi atter et sjokk som avløses av en beroligende observasjon. Vedkommende som spesifisert bilens farger har valgt røde kontrastelementer på dashbordet og midtkonsollen. Det gir så definitivt liv for øynene, men det er lov å spørre om man ville valgt det selv – basert på et eierskap over mange år. Dessuten virker det umiddelbare plastinntrykket fra den første testbilen mindre påtrengende. Vi oppdager at det er brukt mindre glossy overflatepuss i denne bilen, og det virker etter hensikten i en beroligende retning. Den billige plastfølelsen er vesentlig redusert.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Pigg bensinversjon

Under panseret sitter bensinmotoren på 190 HK, og allerede på tomgang er det klart at den gjør et mindre vesen av seg enn dieselen – men det gjelder ørene. Vi trenger ikke mange kilometerne før fasiten er klar, bensinmotoren appellerer med en karakteristikk full av kvikkhet og respons som i hvert fall tiltaler oss. Vipp kjøremodusen over i Sport og T-Roc gir oss det gladsmilet som vi aldri fikk frem i dieselversjonen. Det skyldes også at denne testbilen er utstyrt med det adaptive understellet DCC, i Norge koster dette 12.300 kroner ekstra. Det stiver definitivt opp T-Rocs manerer på veien, men vi er litt i tvil om hvor ofte man vil ønske seg det stivere understellet på norske veier, spesielt i kombinasjon med 19-tommers hjul. Uansett; på fine veier i varme Portugal er SUV-en i denne spesifikasjonen et artig bekjentskap, som klarer å engasjere. Vel har en kompakt-SUV et høyere tyngdepunkt enn personbiler, men med lavere vekt (1.495 kilo) enn de store SUV-ene blir den regelrett i stand til å by på en passende dose kjøreglede. Så lenge det sitter en moderne og kvikk bensinturbomotor under panseret, altså. Prismessig begynner T-Roc på 286.900 kroner. Skal du ha automatgir og firehjulstrekk som er en tvangskombinasjon på både 150- og 190-hesteren, stiger prisen til 397.100 kroner og flater ut på 420.700 kroner for 190 HK bensin med Sport-pakken.

Pluss:

• Artig design som skiller T-Roc fra mengden
• Sterk og kvikk bensinmotor (190 HK), 0-100 km/t = 7,2 sek
• God innvendig plass, bra førermiljø, gode seter
• Velkjørende, gode manerer

Minus:

• Litt for mye plastfølelse ift hva man forventer av VW
• Underlig disponering av plassen under bagasjeromsgulvet
• Litt for verbal dieselmotor