Det er nemlig ikke utenkelig med dagens utvikling, hvis vi tillater oss å spå i kaffegruten, krysse tær, fingre og lese i glasskuler. Hvis vi tar utgangspunkt i hvor fort utviklingen går, innsatsen som legges i fremtidens trafikk og tettheten på veiene som allerede er kvelende mange steder, er det trolig at selvkjørende biler kan være mer overhengende enn vi forestiller oss.
(Alle foto: Eric Røkeberg med Lexus i Tokyo)
Denne kommentaren må ikke tas alt for bokstavelig, i og med at ingen har svaret. Tanken slo rot mens vi satt i en helt unødvendig kø en ettermiddag, og vi spurte oss selv «hvorfor kø her nå, det pleier ikke å være slik..?». Etter noen minutters irritasjon, løste køen seg opp på magisk vis og trafikken gikk videre som normalt uten noen tegn til grunnen. Men altså: hvorfor?
Mye ligger til rette allerede
Tenk litt på hvor fort vi fikk funksjoner i bilen som gjør de nyeste selvkjørende i kø, takket være viderutvikling av cruisekontrollen. Eller hvor fort elbilene ble overraskende stor del av virkeligheten. Med stadig bedre kartsystemer, mer nøyaktig GPS og sensorer koblet med sofistikert elektronikk er det ingenting i veien for å starte produksjon av autonome biler. Utfordringen ligger i kommunikasjon mellom bilene i stor skala og sette styringen i et system, men faktum er at dette er et nybrottsarbeid som har pågått mellom produsentene i flere år – i første omgang var det for å ha et varslingssystem om fare og utveksling av informasjon om trafikken for å foreslå alternative ruter. Blant annet.
Vi har noen spesielle opplevelser i bagasjen
For å være noe mer jordnær, det er mange år siden vi fikk teste BMW på bane med biler som kunne kjøre selv og kommuniserte med hverandre. Det ble blant annet vist med at vi simulerte hjertefeil med å slippe ratt og kontroll. På få sekunder hadde bilene vi kjørte mellom bremset opp, deretter førte elektronikken vår bil trygt inn til veikanten, satte på nødblink og varslet nødsentralen. Helt av seg selv. Noen år senere var vi i Tokyo som passasjerer i Lexus – også disse kjørte av seg selv i den hektiske trafikken. Dissse to seansene har brent seg fast i minnet.
Krevende å gjennomføre, men på sikt…
I et utslag av overdreven fantasi (og en rosenrød drøm å slippe kø), koblet vi sammen alle disse elementene i en nær fremtid hvor alle vil bytte til selvkjørende biler eller abonnere på en slags kollektiv løsning? Med satelitter som har det store bildet, biler som kommiuniserer med hverandre og leser trafikken og styrer deretter, lar vi oss lalle inn en tro på at kø kan bli historie. Klart det høres utopisk ut, men det det gjorde også dagens utbredelse av elbiler for 5-10 år siden. Og tro oss, teknologien og mulighetene ruller enda fortere i dag enn dengang. Joda, det kan virke sterkt forenklet, og det er såklart mange skjær i sjøen når selvkjørende biler skal fungere med myke trafikanter. Men det er lenge siden vi erobret månen, klarte å bytte hjerter og nå forsker vi på nanoteknologi – så hvorfor ikke?